Livet

Det er rart hvordan livet plutselig kan snu...

Da samboeren min og jeg var i byen i formiddag for å kjøpe oss en kaffe, kjørte vi forbi en skjønn park som ligger her i byen. Den var full av sommerkledde barn og foreldre som virkelig så ut til å nyte livet.

Bare få meter bortenfor, utenfor kirken som ligger midt i byen, kjørte vi forbi en begravelse..

Med sortkledde mennesker i dyp sorg...

Vi snudde bilen da vi ikke fant noen parkeringsplass og kjørte tilbake samme veien som vi kom.

Snakk om kontraster sa jeg til samboeren min. Der står alle disse menneskene og gråter, og i parken der fryder alle seg over livet, leker og ler!

Livet er rart, er det ikke sa jeg...
Ja vi skal alle dø en gang... svarte han.

Nei hysj ikke snakk om det sa jeg litt støtt.

Jeg er så lykkelig med deg jeg fortet jeg meg å si. Er så gla i deg gutten min...

En time etterpå dro min kjære på jobb. Han kjører mc...

Herfra til Oslo bruker han ca 40 min og han skulle begynne kl 15.00

Han dro kl. 14.20..

Klokken 14.45 så jeg at han hadde prøvd å ringe meg. Jeg skjønte allerede da at noe hadde skjedd,

for det var fortsatt 15 min igjen til han skulle være fremme på jobb.
Jeg fikk en sterk fornemmelse om at noe var galt!

Jeg ringte han tilbake og jeg hører en skjelven stemme..

Jeg hadde rett! Han hadde vært i en ulykke med en traktor som klippet gress og som oppholdt seg over en bakketopp da han kom kjørende.

Heldigvis gikk det bra med min kjære, og heldigvis hadde han skinnutstyr og hjelm på seg som tok den værste støyten for ham.

Han er forslått og har vært på legevakten for rutinesjekk.

Jeg er overlykkelig over at det gikk så bra som det gjorde.
Det hører også til historien at traktoren som han bremset opp og la seg ned i bakken for, ikke så han og rygget mot han og over deler av mc`n da samboeren min lå på bakken.

Heldigvis merket sjåføren at han rygget på noe.. Det kunne endt ille om ikke!

Jeg er overbevist om at samboeren min hadde englevakt i dag. 

Kanskje var begravelsen vi hadde sett tidligere på dagen en advarsel?
Og kanske var vi menneskene i parken?
Og seinere en mellomting mellom disse kontrastene?

Livet er så skjørt og livet er så kjært....

Plutselig kan det snu...

Ta vare på hverandre og nyt livet...

Jeg takker Gud for at det gikk så bra som det gorde i dag. Samboeren min er nok litt lei seg for sykkelen sin som nå er et kapitell for seg selv..Men som absolut ikke betyr noen ting.
Og vi er alle selvsagt  sjelegla for at min kjære er like hel..

 *Bilde av gullguttene våre tatt i 2007*

Jeg elsker deg gutten min..Herfra til månen og tilbake igjen...

Jeg kan ikke leve uten deg....